Vil iranere bruke stemmeretten sin?

Fredag 1. mars er det valg i Iran. De skal velge ny nasjonalforsamling og ekspertforsamling.

Det er lite som tyder på at det blir noen store politiske endringer i landet. Iranere viser lite begeistring før valget.

Mange vil at folk dropper å stemme. Det er de som er imot de som leder Iran. Blant andre Mohammad Khatami. Han er tidligere president i Iran. Han sier at valget er langt unna å være fritt.

Marianne Hafnor Bøe er ekspert på Iran. Hun jobber ved Universitetet i Stavanger. Folk er mest spent på hvor mange som vil delta i valget, sier hun.

Ved forrige valg av nasjonalforsamling deltok 42,75 prosent. Det er den laveste deltakelsen siden Den islamske revolusjonen i 1979.

Ebrahim Raisi er Irans president. Han har oppfordret folk til å stemme. Men undersøkelser viser at over halvparten er uinteressert i det. Folk er misfornøyde, ifølge Bøe.

En årsak er at Mahsa Amini ble arrestert i 2022. Hun døde i politiets varetekt. Det førte til store protester i landet.

Amini ble arrestert fordi hun nektet å bruke hijab. Det er få som protesterer i dag. Men misnøyen er der fortsatt.

– Den politiske situasjonen er fortsatt spent, sier Bøe.

Mange vil altså unngå å stemme. Men det er rekordmange kandidater til valget. 15.200 personer stiller til valg. Det er også dobbelt så mange kvinnelige kandidater. Det er sammenlignet med i 2020. I år stiller 1.713 kvinner til valg.

Bøe tror ikke det vil føre til noen politiske endringer i landet. Det høye tallet på kandidater er et forsøk på å få flere til å stemme, tror hun.

Vokterrådet må godkjenne de som stiller til valg. De som stiller til valg, er stort sett leger, ingeniører, lærere eller offentlige tjenestemenn. De er ikke tilknyttet noen politiske grupper.

– Det at myndighetene tillater så mange kandidater, betyr bare at de ønsker å få flere til å stemme. Det sier Maziar Khosravi til nyhetsbyrået AFP. Han er journalist.

Kjetil Selvik er ekspert på Iran. Han er forsker ved Nupi.

Han mener nasjonalforsamlingen mer og mer har mistet sin betydning. Mange land er opptatt av at valgene deres skal virke frie og rettferdige. Men Iran virker å være mindre opptatt av dette enn før, ifølge Selvik. For dem er kontroll det viktigste.

Tidligere var det en viss spenning knyttet til valgene. Men nå virker det meste å være svært forutsigbart. Da er det naturlig at velgerne blir mindre interessert, sier Selvik.

Selvik mener det viktigste valget dreier seg om Ekspertforsamlingen. Deres rolle er å velge ut landets øverste leder. Irans grunnlov gir landets øverste leder mye makt på mange områder. Han kontrollerer blant annet domstolene, politiet, hæren og mediene.

I dag er det Ali Khamenei som er landets øverste leder. Han fyller snart 85 år. Ekspertforsamlingen blir valgt for åtte år. De blir trolig nødt til å velge landets neste øverste leder. Khamenei har vært øverste leder siden 1989.