Vanskelige år for Kosovo

17. februar 2008 var gatene i Pristina fylt av mennesker. Folk i Kosovos hovedstad jublet. Det omstridte området hadde endelig erklært seg uavhengig fra Serbia.

– Jeg får gåsehud, sa en kosovoalbansk kvinne til nyhetsbyrået NTB den gang.

Men utfordringene var mange for den nye nasjonen. Mange var fattige og uten jobb. Løsrivelsen skjedde mot Serbias vilje.

– Kosovo har fremdeles økonomiske, politiske og etniske problemer, sier Svein Mønnesland til nyhetsbyrået NTB. Han er ekspert på Balkan.

115 land i verden har så langt anerkjent Kosovo som en uavhengig stat.

Den europeiske union (EU) har hjulpet Kosovo i flere år. Likevel nekter flere land i EU å godta den unge staten. Ett av dem er Spania. Årsaken er striden rundt Catalonia og andre spanske regioner som ønsker å bli selvstendige.

Både Spania og mange andre land frykter at områder innenfor deres egne grenser også vil bli eget land.

Motstand fra Serbia gjør det også vanskelig for Kosovo å bli del av verdenssamfunnet. Serbia får støtte av Russland. Landet har flere ganger hindret Kosovo i å bli medlem av verdensorganisasjonen FN.

Kosovoalbanerne feiret uavhengigheten i 2008. Den serbiske minoriteten i landet var urolig for framtida.

Særlig gjaldt det i den nordlige delen av Kosovo. Byen Mitrovica er delt. Kosovoserberne ville fremdeles være del av Serbia. Og Serbia har nektet å kutte båndene til dem.

I stedet har serbiske myndigheter fortsatt å tilby offentlige tjenester til mange folk i denne delen av Kosovo. Regjeringen i Pristina har kun begrenset makt over kosovoserberne i Nord-Mitrovica.

Selv om kosovoalbanerne i flere tiår hadde ønsket å styre seg selv, var selvstendigheten begrenset i årene etter uavhengigheten.

Den europeiske union (EU), forsvarssamarbeidet NATO og verdensorganisasjonen FN var alle i landet. De vestlige landene trakk seg ut etter 2012. Dermed ble Kosovos selvstendighet styrket.

Men de økonomiske problemene er fortsatt store. Halvparten av unge under 24 år er arbeidsledige. Korrupsjon er utbredt, og rundt 700.000 kosovoalbanere har flyttet til andre land.

Bakgrunnen for Kosovos løsrivelse var krigen på Balkan slutten av 1990-tallet.

Serbiske soldater rykket inn i Kosovo. 800.000 kosovoalbanere ble drevet på flukt. Forsvarssamarbeidet NATO bombet de serbiske soldatene. Mange vanlige kosovoserbere ble angrepet av kosovoalbanere i hevnangrep.

Både Serbia og Russland reagerte sterkt på de vestlige landene blandet seg inn i krigen.

I dag håper Kosovos president Hashim Thaci på en avtale. Han ønsker et bedre forhold til Serbia.

– Jeg tror 2018 vil bli et avgjørende år. Hvis ikke, kan dette fortsette i flere tiår, sa Thaci i et intervju med nyhetsbyrået AFP.

FLAGG:

President Hashim Thaci viser fram flagget til Kosovo.

Foto: Visar Kryeziu / AP Photo / NTB scanpix