Verden
Myanmars leder besøkte delstat i krise
Aung San Suu Kyi har besøkt delstaten Rakhine. Den har over 600.000 rohingyaer flyktet fra.

Soldater i Myanmar har drevet over 600.000 rohingyaer på flukt. Verdens-organisasjonen FN mener den muslimske rohingya-minoriteten er utsatt for etnisk rensing. Flere hundre landsbyer er helt ødelagt siden 25. august i år.
Aung San Suu Kyi er leder i Myanmar. Hun har fått hard kritikk for ikke å ha stanset soldatene i Rakhine. Suu Kyi har heller ikke tatt avstand fra overgrepene som har skjedd. Over 600.000 rohingyaer har flyktet over grensa til Bangladesh.
Nå har Suu Kyi besøkt delstaten Rakhine. Torsdag var hun på dagstur til delstaten. Programmet for besøket er ikke kjent, og hun sa ikke noe til journalister da hun kom til byen Sittwe. Det er hovedstaden i Rakhine.
Myndighetene i Myanmar hevder de har en plan for å hente rohingyaene hjem igjen. Men få av dem har lenger noe å vende tilbake til. De fruykter også nye overgrep.
Torsdag morgen var minst 2.000 livredde og sultne flyktninger på grensa mellom Myanmar og Bangladesh. I en gjørmete åker hadde de ventet i over 24 timer på å få lov til å komme inn i Bangladesh.
I Bangladesh venter midlertidige og overfylte leire.
– Rohingyaene lever under mareritt-lignende forhold. Både når det gjelder menneskerettigheter og humanitære forhold, sa Mark Lowcock i oktober. Han er sjef for nødhjelp i verdens-organisasjonen FN.
De som støtter Aung San Suu Kyi, mener at hun ikke kan skyldes for det som har skjedd. Hun har liten om noen makt over Myanmars soldater.
Suu Kyi fikk Nobels fredspris i 1991. Flere mener hun både kunne og burde stanse overgrepene mot den muslimske minoriteten. En rekke andre vinnere av Nobels fredspris har kritisert henne. Selv har hun bedt verden om å være tålmodig.
Rohingyaene ble fratatt statsborgerskapet i Myanmar i 1982. De er dermed statsløse. Myndighetene mener at de er ulovlige innvandrere fra Bangladesh.
Rohingyaene i Myanmar får ikke fritt utøve religionen sin. De har begrenset frihet til å reise og de får ikke arbeide som lærere eller leger. De har også lite mat og utdanning. FN ser på dem som en av verdens mest forfulgte minoriteter.