Det smeller fortsatt

En tirsdag i august ved Cookstown politistasjon i Nord-Irland. En bombe eksploderer under bilen til en tidligere politibetjent. Lørdagen etter faller en annen bombe av bilen til en kvinnelig politibetjent. Politiet finner enda en bombe under en bil. Så eksploderer en ny bilbombe i Londonderry.

– Vi har sett det hver sommer de siste fem årene. Konflikten øker i en del områder i byen Belfast og i Armagh. Der bor det mange ungdommer. De tilhører den katolske delen av befolkningen. Mange av dem er arbeidsledige og kriminelle. De bruker konflikten i Nord-Irland for å markere seg. Det er lett for politiske grupper å få dem med, sier Jan Erik Mustad til Klar Tale.

Konflikten mellom protestanter og katolikker har vart i årevis. Her kan du lese hele tidslinjen.

Han er førstelektor ved Universitetet i Agder og ekspert på Nord-Irland.
Nord-Irland er en del av Storbritannia. Det har landet vært siden 1921. Der bor de protestantiske britene og irske katolikkene ved siden av hverandre. Men det ble konflikt mellom gruppene. Det førte til borgerkrig i 30 år. Det er fortsatt ufred mellom noen protestanter og katolikker.

– Det er vanskelig å se hva som er terrorisme og hva som er kriminell aktivitet. I det siste har det vært tilfeller av terrorisme. Opprørs-grupper vil fortsatt ha britene ut av Nord-Irland. Slik de ville fra 1968 til 1998, sier Mustad.

Gruppene Real IRA (Virkelig IRA) og Continuity IRA (Det fortsatte IRA) har tatt på seg ansvaret for bombene. Begge er væpnede opprørs-grupper. I 1998 døde 28 mennesker da Real IRA sprengte en bombe. Mellom 150 til 300 mennesker er med i de to motstands-gruppene. Det sier førstelektoren.

– Det er små grupper. Politet vet ganske godt hvem de er. Men det trengs bare én mann til å plassere ut en bombe. Vi kan ikke garantere at det ikke kan skje et stort bombeangrep igjen, sier han.
I 2007 fikk Nord-Irland delvis selvstyre. Samtidig fortsetter de å være en del av Storbritannia. Mustad tror ikke bombene i det siste betyr noe for fredsprosessen i landet. Eller det politiske arbeidet.

– Politikere fra begge sider gjør som i Spania. Der er opprørs-gruppa ETA aktiv. Spanske politikere fortsetter som før etter bombeangrep. Slik er det også i Nord-Irland. Bombene er en del av det å styre der. Årsaken er at to folkegrupper lever ved siden av hverandre. Det gir utfordringer. Men politikerne fortsetter arbeidet for å ha et godt forhold mellom Nord-Irland og Storbritannia, sier han.

Likevel er den britiske befolkningen i landet fortsatt engstelig.

– De har alltid vært redde. De bor jo fortsatt sammen med en annen folkegruppe. De frykter også at britiske myndigheter skal gi terroristene det de vil ha. Likevel tror jeg at mye av frykten er borte. Årsaken er at Nord-Irland i praksis har fått selvstyre. Dermed er de tryggere enn de noen gang har vært. Men frykten er jo at den neste bomben kan eksplodere utenfor huset deres, sier Mustad.