I 2016 flytter Ida Markowitsch fra Tyskland. Hun har funnet kjærligheten i Hamarøy. En liten kommune nord i Nordland. Hun og Aleksander Christensen ønsker å starte et liv sammen på bygda. Og kanskje bli boende livet ut.

Markowitsch’ nye kommune er stor i størrelsen. Den har god plass til sine nesten 2.000 innbyggere. De bor spredt over flere tettsteder. De majestetiske fjellene rammer det hele inn.

Fire år senere, i 2020, vokser kommunen. Både i størrelse og antall personer som bor der. Nabokommunen Tysfjord blir delt i to. En del blir slått sammen med Narvik. Den andre med Hamarøy.

Hamarøy sliter økonomisk. Den er på ROBEK, et register over kommuner med dårlig økonomi. I dag er 11 kommuner i registeret.

Det er også Tysfjord. Med sammenslåingen overtar den nye kommunen noe av Tysfjords gjeld.

Staten kontrollerer kommuner i ROBEK. I august 2023 er 11 kommuner i registeret. Kommunene må lage en plan for sparing. Den skal vise hvordan de skal komme seg ut av registeret. Ut av den dårlige økonomien sin.

Britt Kristoffersen Løksa er ordfører i Hamarøy. Det har hun vært siden 2019. Løksa er fra Senterpartiet (Sp). I kommunestyret har Sp selskap av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet.

Politikerne har måttet gjøre harde prioriteringer, sier hun. For å få kontroll på økonomien.

– Kommuner i ROBEK er under streng kontroll. Vi må ha godkjenning fra Statsforvalteren for å låne penger, for eksempel. Handlings-rommet vårt er dårligere. Det begrenser seg til de aller mest nødvendige tingene, sier Løksa til Klar Tale.

– Vi får ikke helt drive politikken vi ønsker. Fokuset er på hvordan vi skal spare penger. Vi må ofte gjøre upopulære valg, sier hun.

I Hamarøy bestemmer de folkevalgte blant annet at de skal bruke mindre penger på vedlikehold av veier. Og veilys skal slukkes. I tillegg blir ungdomstrinnet på en av skolene stengt.

– Det var kanskje tiltaket som smertet mest, sier Løksa.

Mens kommunen sliter økonomisk, bygger Ida Markowitsch og samboeren hus. Hun jobber som vikar på Oppeid skole og utdanner seg til å bli pedagog. Hun gleder seg til å bli lærer.

Men så treffer kommunens kutt også henne. De merker sparingen der Markowitsch jobber. I budsjettplanen for 2021 blir det foreslått å kutte jobber.

– Jeg ble veldig bekymret. Jeg var den siste som fikk jobb. Og kun 30 prosent av stillingen min var fast. Det var ganske sannsynlig at jeg kunne miste jobben, sier hun til Klar Tale.

– Jeg tenkte «hvis jeg ikke får fast jobb, flytter vi og etablerer oss en annen plass», sier hun.

Det går til slutt bra for Markowitsch. En kollega slutter i sin jobb. En ny mulighet åpner seg for henne. Kuttene på skolen blir heller ikke så store som planlagt.

Men både hun og samboeren har fått oppleve hvordan stram kommuneøkonomi kan påvirke livene deres.

– Vi syntes jo det var rart at veilysene skulle slukkes, for eksempel. Vi bor jo i et land med mørketid. Og vi ser jo også at mange av veiene kunne trengt vedlikehold. Det er ikke noe vi går og irriterer oss veldig over. Men vi legger jo merke til det. Det blir ikke investert så mye i vedlikehold.

Sparingen har vært vanskelig for kommunens politikere. Men nå går de lysere tider i møte. Kommunen er ute av ROBEK.

Etter sammenslåingen med Tysfjord, har de fått det bedre økonomisk, sier ordfører Løksa.

– En kommune tjener på hvor mange som bor der og skatt. Vi har vært heldige. Etter sammenslåingen har vi blitt flere som bor her.

Inntektene fra næringslivet har også blitt større. Både fra produksjon av kraft og fra havbruk.

– Slike natur-ressurser tjener vi ekstra på, sier Løksa.

Men inntekter alene er ikke nok. Politikerne må også ha kontroll på hvor mye penger de bruker.

– Kommunestyret vedtar budsjett og økonomi-planer. Det har vært gjort vanskelige politiske valg i denne perioden. Noen beslutninger har vært upopulære blant folk. Likevel har jeg som ordfører klart å få flertall i flere saker. Veldig mange av vedtakene våre er enstemmige, selv om partiene er forskjellige.

Upopulære beslutninger kan det bli færre av. Nå som kommunen er ute av ROBEK. Men det betyr ikke at kommunen kan bruke penger akkurat som den vil.

– Det er ikke slik at økonomien plutselig er en helt annen. Men det skaper en følelse av frihet, optimisme og framtidstro. Vi er i stand til å ha en drift i kommunen hvor vi går med overskudd. Vi klarer å betale gammel gjeld. Driver vi like fornuftig framover, har vi penger til overs som kan settes av til behov i framtiden.

Odd-Børge Pedersen er enig. Han er kommunedirektør.

– Vi må være fornuftige. Samtidig kan vi nå fokusere på gode tiltak. Tiltak vi tror kan bidra til å skape vekst. Uten at vi må spørre Statsforvalteren om lov, sier Pedersen.

Han nevner at kommunen vil innføre gratis barnehage til de som bor der.

– Det ser vi på som et tiltak for å få flere til å flytte hit og jobbe her. Vi ønsker oss flere innbyggere. Og flere innbyggere gir større inntekter.

Markowitsch og Christensen har også tro på framtiden. De har kommet for å bli.

I fjor ble de foreldre til lille Henny. Og flere unge par har som dem kommet for å bli.

– Det er veldig kjekt, synes de.

– Burde flere unge satse på Hamarøy?

– Ja, absolutt! slår Christensen fast. Markowitsch er enig, men legger til:

– Det er selvfølgelig utfordringer med å bo på et sted som dette også. Det er lang vei til flyplass og barnelege. Da må vi reise til byen. Det er heller ikke så mange møteplasser. Men hvis du engasjerer deg i det som skjer, er det veldig lett å bli kjent med andre. Folk er imøtekommende her. Og det er mange gode tur-muligheter. Men du må ikke være frilufts-menneske for å bo her. Det er mye annet spennende som skjer!