Norge

125 år med Arbeiderpartiet

Tirsdag feiret Arbeiderpartiet 125 år med kamp for velferd og arbeideres rettigheter.

FEIRET: Statsminister Jens Stoltenberg og tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland koste seg under Arbeiderpartiets feiring av jubileet tirsdag.
Publisert Sist oppdatert

For 125 år siden møttes 29 representanter fra 19 fagforeninger. Det skjedde i et hus utenfor Arendal i Aust-Agder. Det ble starten på Det norske Arbeiderparti (Ap). De 29 representantene ble enige om å starte partiet på møtet. Målet var å organisere arbeidstakere og fag-organisasjonene. De ville jobbe for et mer rettferdig samfunn.

Tirsdag deltok rund 400 personer på feiringen av 125-årsjubileet i Folkets Hus i Oslo.

– Norge er kåret til det mest likestilte landet i verden, og «verdens beste land». Det sa statsminister Jens Stoltenberg i sin tale tirsdag.

– Vi skal ikke gjøre den feilen å si at alt dette skyldes Det norske Arbeiderparti. Vi har ikke skapt det norske velferds-samfunnet alene. Vi har samarbeidet med andre partier. Men den viktigste kraften i alle disse årene har vært nettopp Arbeiderpartiet, sa han.

Aps første parti-program var ikke særlig langt. Det hadde bare fire punkter. De handlet om stemmerett, skatt, retten til å streike og en lov om hvor lange folks arbeidsdager kunne være. Det skriver parti-sekretær Raymond Johansen i et innlegg i flere aviser.

81 år gamle Thorvald Stoltenberg var tidligere utenriksminister og forsvarsminister. Han sier at arbeidernes organisasjoner og partiet sto sammen. Han sier at andre politiske grupper prøver å ta noe av æren for den norske modellen. Det er måten samfunnet er organisert på i Norge.

– Vi har skapt et samfunn som jeg tror alle liker. Den nordiske modellen er voldsomt populær. Knapt i noe samfunn er folk så like og så nær hverandre som i det norske. Det er interessant å se hvor mange som gjerne vil få æren for å ha startet det hele og bidratt til det, sier han i et intervju på Aps nettsted.

Partiet har vært veldig viktig i norsk politikk fra tiden mellom første og andre verdenskrig og fram til i dag. Når Jens Stoltenberg tar imot partmedlemmene i Folkets Hus tirsdag, er det i en tid fortsatt preget av sorg. Det er over de mange som ble drept under terroren 22. juli i fjor. Han må også håndtere uroen over den sterke kritikken i rapporten til 22. juli-kommisjonen. Gruppa har gransket politiets arbeid 22. juli i fjor, og myndighetens arbeid med sikkerhet. Rapporten gir regjeringen en stor del av skylden for at mye sviktet under terror-angrepene.

Powered by Labrador CMS