Regjeringen vil sende mulla Krekar til Italia

Najmuddin Faraj Ahmad skal utleveres. Det har norske myndigheter bestemt, skriver nyhetsbyrået NTB. Mannen er bedre kjent som mulla Krekar. I fjor sommer ble han dømt for terror i Italia. Domstolen der mente han hadde vært med på planlegging av terror. Krekar ble dømt til 12 års fengsel.

– Justis-departementet har fattet et vedtak. Vilkårene for å utlevere mulla Krekar er til stede. Det er det samme innholdet i vedtaket som det domstolen har fattet. Det sier justisminister Monica Mæland (H) til NTB.

Mæland sier at det er tre ukers frist for å klage. Krekar kan ikke sendes ut av landet før en eventuell klage er behandlet. Mæland sier at Krekar ikke blir sendt ut før klage-fristen er gått ut. Hun vil ikke si om det kan gå nye år før Krekar sendes ut.

– Jeg kommer ikke til å spekulere på dette. Vi har fattet et vedtak, det er en klagefrist, og jeg kan ikke kommentere en klage som vi ennå ikke har mottatt.

Les mer: Nå kan han bli sendt til Italia

Krekar har ikke ønsket å bli utlevert til Italia. Han anket saken sin til Høyesterett. Den ble avvist i januar. Onsdag sier regjeringen at han skal sendes til Italia.

Brynjar Meling er Krekars advokat. Han sier de vil anke så langt det går. I Norge kan det ankes til Kongen i statsråd. Saken kan også ankes til Strasbourg. Der ligger domstolen for menneske-rettigheter.

Meling sier han ikke er overrasket over vedtaket i saken.

– Samtidig hadde man jo et håp om at et annet vedtak når Fremskrittspartiet er ute av regjering. Jeg hadde et håp om at det kom et vedtak basert på retts-sikkerhet, sier Meling til NTB.

Meling sier han og Krekar vil bruke klage-fristen godt.

– Det vil komme en så omfattende klage at ingen statsråd kan si at de visste ikke bedre.

Les også: Mullaen norske myndigheter aldri blir kvitt

Krekar kom til Norge som kvote-flyktning. Det skjedde i 1991. Han ble i 2003 pågrepet og siktet for terror-virksomhet i Irak. Han har vært i flere rettssaker de siste årene.

Krekar ble i 2003 utvist fra Norge. Årsaken var hensyn til rikets sikkerhet. Det ble bestemt av Erna Solberg. Hun var kommunal-minister den gangen.