Kongelig besøk i nord

Gratangen er kjent for vern av gamle fartøy og et museum for båter. Det er også en stor arbeidsplass for vern av kultur i Nord-Norge. 32 jobber er det ved Nordnorsk Fartøyvern-senter.

– Det å bevare båter skaper identitet og god stemning. Det har betydd mye for Gratangen, sier, sier Henry Høgmo til NTB. Han bor på Gratangen. Det var han som tok imot kongeparet på Foldvik brygge.

Dronningen ble vist rundt på Gammel-butikken. Imens sveivet Ronny Grindstein og Endre Kavli Lund i gang en 17 hesters semi-diesel båtmotor for kongen. Motoren er av merket Rapp. Fartøyvern-senteret har et ansvar i Norge for å ta vare på denne type båtmotorer. Semi-dieselen er spesiell. Den trenger varme i form av en «oppfyrings-sigarett» eller en elektrisk spiral for å starte.

Ved første forsøk tente motoren. Den spydde ut svart dieselrøyk mot kongen. Men motoren fant ikke den rette takten.

Opptennings-sigarett nummer to ga det rette sparket. Grindstein og Kavli kunne ta fram trekkspill og gitar for å spille i takt med motoren.

På Gratangen Båtmuseum var det Sverre Nordmo som guidet kongen rundt. Det var hans andre konge-besøk. Første gang var 27. november 1990. Da åpnet kong Olav minnelunden ved museet. Den gang ville kongen se alle båtene i samlingen.

Det rakk ikke kong Harald og dronning Sonja onsdag. Men de fikk høre historien om hvorfor nordlendingene ville beholde åpne båter til fiske og frakt. Det gjorde de helt fram til rundt 1910. Det var lenge etter at folk i andre deler av landet brukte båter med overbygg.

– Båter som fembøringen og åttringen er tilpasset vær- og vindforholdene i Nord-Norge. Folk kunne ikke stole på vinden. De måtte også kunne ro båten. De lave åpne båtene gjorde det også lett å trekke garn over ripa. Båtene var også lette å seile, fortalte Nordmo.

Museet hører til fartøyvern-senteret. Det får ikke lenger økonomisk støtte fra staten. Derfor er det bare åpent om sommeren. Men Sverre Nordmo sier at de likevel har klart å ta vare på historien. Det er fra før folk fra Gratangen forlot kystfisket og gikk på land.

– Det vi har bevart, er også minnet om hvordan nordlendingen klarte å overleve. Og det var tross vanskelige kår langs kysten, sier Nordmo til NTB.