Kan bli dramatiske endringer

82 mennesker i regjering og storting må kanskje finne seg noe annet å gjøre. Det skjer hvis valget går slik meningsmålingene viser.

Antagelig vil langt færre stemme på den rødgrønne regjeringen med partiene Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp).

For SV og Sp kan det bli spesielt dramatisk. De kan havne under sperregrensen på 4 prosent stemmer. Det er grensen som avgjør om partiene får ekstra mandater på Stortinget.

– Det betyr selvsagt mye for alle som jobber i partiet. Men vi er mest opptatt av hva det betyr for politikken, sier Silje Schei Tveitdal. Hun er partisekretær i SV.

LES MER HER: Én SV-er på Stortinget

Valget har også mye å si for økonomien til partiene. De får nemlig støtte fra staten etter hvor mange prosent som stemmer på dem. Venstre tapte for eksempel mye penger da de kom under sperregrensen ved valget i 2009.

– Endringen var dramatisk for oss. I tillegg var resultatet av valget tøft for partiet, sier Terje Breivik. Han er nestleder i Venstre.

I 2009 ble Venstres stortings-gruppe langt mindre. De gikk fra å ha ti personer, til å få to personer. Budsjettet krympet fra 10,5 til 3,5 millioner kroner.

Heldigvis for Venstre bestemte Stortinget at partiet fikk beholde halvparten av støtten som kalles opposisjons-tilskuddet. Det var på 1 million kroner.

– Men vi måtte likevel si opp noen folk. Vi gikk fra 13 til 6 ansatte i stortings-sekretariatet, sier Breivik.

LES MER HER: Hemmelige møter med Frp i ett år

Det er ikke bare statsministeren og statsrådene som må finne nye jobber. Også stats-sekretærer og politiske rådgivere mister jobbene sine.

Mange kan gå rett tilbake til en plass på Stortinget eller en jobb de har permisjon fra. Men andre må søke nye jobber.

– Overgangen fra regjering til storting var tøff for meg. Vi gikk fra å styre landet til å bli nedstemt, nedstemt og nedstemt, sa Laila Dåvøy fra Kristelig Folkeparti til avisa VG denne uken. Hun var barne- og familieminister fra 2001 til 2005.

Per-Kristian Foss fra partiet Høyre var finansminister fra 2001 til 2005. Han husker også at overgangen var tøff etterpå.

– Som statsråd er du vant til at journalistene ringer til deg. Nå må du kjempe om oppmerksomheten. Du havner plutselig i skyggen, sa Foss.

LES MER HER: Høyre fram igjen

Politikerne har likevel en del gode ordninger som ikke andre har når de mister jobben. Mister de plassen på Stortinget, kan de søke om å beholde lønnen i tre måneder. Men de får mindre dersom de har andre inntekter imens.

I tillegg kan de søke om etterlønn i inntil ett år etterpå. Etterlønnen kan være på 66 prosent av det de tjente på Stortinget. Men også her kommer det an på om de tjener noe i tillegg.

Folk i regjeringen har lignende ordninger. Også politiske rådgivere og stats-sekretærer kan få etterlønn. Men det må statsministeren bestemme.

Følg valget på www.klartale.no/valg13