«Verdens største dugnad». Eller TV-aksjonen, om du vil. Søndag skal vi fram med lommeboka igjen. Da banker det noen på døra di.

TV-aksjonen har historie tilbake til 1974. Den samler inn penger. Disse pengene skal brukes på en viktig sak.

Hvert år kan organisasjoner søke om å få ha TV-aksjonen. Kanalen NRK sender den. I år er det Redd Barnas tur. De får pengene som blir samlet inn. «Vi kan ikke stoppe krig, men vi kan gi barn et pusterom. La barn leke, lære og leve i fred», sier organisasjonen.

Siden 1974 har kjente og ukjente i Norge gitt milliarder av kroner. Disse kronene har gjort livet litt bedre for mennesker rundt om i verden.

Både bedrifter, det offentlige og vanlige folk hjelper til. Omtrent hundre tusen personer besøker folk med bøsser. Det er også mulig å hjelpe via digitale løsninger.

I fjor fikk Leger uten grenser rekordmye i antall kroner. Folk og andre betalte inn hele 266 millioner kroner, ifølge NRK.

Men egentlig har året 1980 rekorden. Hvis du regner om til 2021-kroner. Da ga folk en sum som tilsvarer 340 millioner kroner i 2021. Landsforeningen mot kreft fikk pengene den gang.

Det hele startet altså i 1974. Flyktningerådet fikk pengene det året. TV-aksjonen samlet inn 23 millioner kroner.

Arne Fjørtoft og Lauritz Johnson ledet aksjonen på NRK første året. Temaet flyktninger engasjerte.

Årets TV-aksjon blir sendt fra Bergen. Det er første gang. Adelina Ibishi og Tarjei Strøm skal lede den fra Norges nest største by.

– Jeg har selv gått med bøsse utallige ganger, sier Strøm i en pressemeling.

Han kan kan fremdeles kjenne på spenningen. Det å stå utenfor en dør og vente på hvem som åpner og hva de vil gi.

– Så da jeg ble spurt om å være programleder, svarte jeg det raskeste «ja» jeg noen gang har svart, sier han.

Redd Barna skal bruke pengene på barn i krig og konflikt. De vil blant annet la barn gå på skole. De vil også bringe barn tilbake til familiene sine. De har prosjekter i både Syria og i Ukraina, og andre steder, melder de på egne nettsider.