Den 24. juni er det sankthans. Det er en katolsk festdag, ifølge Store norske leksikon. Den er til minne om at døperen Johannes ble født. Flere kaller også dagen for jonsok.

Johannes ble født et halvt år før Jesus. Det skriver Det nye testamentet. Han er også en viktig figur for flere religioner.

Det som først startet som en religiøs dag har også blitt noe annet.

Dagen markerer også et slags vendepunkt på året. Sankthans skjer nemlig samtidig med at sola «snur» (sommersolverv). På den dagen står sola høyest på himmelen. Altså den lyseste dagen i året.

Folk jobber på sankthans, så det er ingen helligdag slik andre religiøse dager ofte er.

Det er ulike tradisjoner for hvordan folk feirer sankthans. Noen tenner store bål. Og mange spiser rømmegrøt og spekemat.

Å brenne bål er et eksempel på en veldig gammel skikk. Ifølge gammel folketro kunne ilden beskytte mot det onde.

Før trodde folk at natten før sankthans var magisk. De trodde at husdyr ble sterkere hvis de fikk nyslått gress. Og unge sov med blomster under hodeputa. Da ville de få vite hvem de skulle bli gift med.

Mange mente også at været på sankthans viste hvordan det ble framover. Hvis det regnet kunne høsten komme tidligere enn vanlig. Mens hvis det var mye tåke kunne det være dårlige molter framover.

Årets sankthans blir veldig varmt. Det sier meteorologene.

– Det blir kjempefint å ta et bad på Østlandet. Sankthansaften ligger an til å bli årets varmeste dag, sier Unni Nilssen til nyhetsbyrået NTB. Hun er meteorolog ved Meteorologisk institutt.