Derfor feirer vi fastelavn

Fastelavn er en gammel tradisjon. Ordet fastelavn kommer fra tysk. Det betyr kvelden før fasten.

I år er fastelavn søndag 11. februar. Samme dag er det også morsdag.

Etter fastelavn var det tradisjonelt 40 dager med faste. Det skal symbolisere at Jesus vandret i ørkenen i 40 dager. Det skriver den norske kirke.

I Norge er det ikke lenger vanlig å faste. Men vi har beholdt tradisjonen med fastelavn. Da lager vi fastelavnsboller. Det er boller med krem inni.

Hallgeir Elstad sier til forskning.no at det er en gammel tradisjon å spise boller. Du spiste lyst hvetebrød eller boller før den triste fastetiden startet. Elstad er prest og professor i teologi.

Det er også vanlig å pynte med bjørkeris. Det er en gammel tradisjon. Før pleide kristne å slå hverandre med ris. De skulle føle felleskap med Jesus og hans lidelse på korset, sier Elstad.

I katolske land praktiserer de fortsatt faste i 40 dager før påske. Karneval blir arrangert før fasten begynner, skriver Store norske leksikon.

Vil du bake til fastelavn? Her finner du oppskrift på fastelavnsboller.