Fredsprisen må føre til forandring

Mandag fikk Nadia Murad og Denis Mukwege Nobels fredspris. Den ble delt ut i Oslo rådhus. Mandag kveld ble de hyllet av tusenvis med fakler i Oslo sentrum.

Legen Mukwege delte historier fra sin hverdag i Kongo. Kvinner som Sarah som blir gjengvoldtatt igjen og igjen. Hun og andre kvinner som er blitt torturert på forferdelig vis. Spedbarn som ødelegges for livet av voksne menn. Kvinner blir kidnappet for å utnyttes over år. Det er mange eksempler. Nobelprisvinner Murad ble selv holdt som sexslave av terror-gruppa IS.

Voldtekter og seksuelle overgrep er dessverre et mye brukt våpen i krig. Og det er kvinnene som er ofrene.

Hvordan det ble slik? Det er vanskelig å forstå. Hvordan kan det mennesker gjør av kjærlighet til hverandre, bli til et brutalt våpen? Menn, gutter og soldater har også eller har hatt mødre og søstre. Disse kvinnene er også i fare for å oppleve det samme.

Likevel blir voldtekt og overgrep gjentatt igjen og igjen. Hensikten er å skade kvinnenes nærmeste og kvinnene selv. Kvinnene får store skader eller de blir gravide. Dermed vil kvinnene få store problemer med et normalt liv igjen. Om det i det hele tatt er mulig.

Kanskje kan fredsprisen være med på å snu det forferdelige. Den kan åpne øynene hos maktpersoner. De kan snu menn, grupper og militsledere. Nadia Murad og Denis Mukweges innsats for kvinnene er fantastisk. De fortjener Nobels fredspris fullt ut.

Men det er ikke gjort på kort tid å endre noe så grusomt. Ukulturen sitter dypt hos familier, grupper og folk i mange land.

Selv små endringer kan likevel redde mange unge jenter og kvinner fra en framtid uten håp. Og det kan være starten på noe mye større.