Sykdom, død og kjærlighet

Gaute Heivoll hadde stor suksess med sin forrige bok «Før jeg brenner ned». Nå kommer han med ny roman. Den heter «Kongens hjerte». Den kommer også ut på lydbok i midten av september.

Romanens handling foregår på 1700-tallet. Og det er ikke akkurat lystige ting Heivoll skriver om. Han forteller om en tid da en fryktet sykdom herjet blant fattige i Norge. Vi møter en mann som har mistet både barn og kone. Datteren hans har også fått sykdommen radesyken. Faren håper å få henne til Kong Frederiks sykehus i København i Danmark. Der kan hun få bedre behandling. Da må de ta båt. Det blir en grusom reise. Mange på båten er syke, andre er gale, og det er mye nød. Pasientene blir stadig sykere.

Heivoll innrømmer at han skriver mest om folk som har det vanskelig.

– Men jeg håper at leseren ser at det også er litt lys i mine fortellinger. Det er en tro på mennesket som synes i fortellingene. Bøkene mine handler om kjærlighetens styrke. Kjærligheten viser seg kanskje mest når livet er vanskeligst, sier forfatteren til nyhetsbyrået NTB.

Heivoll fikk ideen til romanen fra en sann historie. En ansatt ved Statsarkivet fant gamle brev. Brevene var mellom en mann som het Degeen og sykehuset i København. Degeen fikk jobben med å ta med seg noen syke mennesker til sykehuset i København. Der kunne de få legehjelp. Det var vanskelig å tyde det som sto i brevene.

– Brevene var skrevet på tysk og med snirklete skrift. Min hjelper klarte å lese det som sto der. Da jeg fikk lest brevene opp, så jeg for meg hvordan det var. Det føltes levende. Det var en helt spesiell opplevelse for meg, sier Heivoll.

Han sier at han har funnet på det meste av handlingen. Han fikk bare ideen til boka fra den sanne historien.

– Men jeg har tatt Degeen med i boka. Jeg tror også jeg beskriver selve sykdommen slik den virkelig var. Jeg forteller også hvordan folk på 1700-tallet faktisk tenkte om sykdom. De mente folk som ble syke hadde skyld i det selv. Noen trodde at de som fikk radesyken var onde, sier forfatteren.

– Vil du med denne romanen si noe om hvor godt vi har det i dag?

– Slik har jeg ikke tenkt. Men det kan godt hende folk tenker på det når de leser boka, sier Heivoll.

Hoved-personene i boka er en far og datteren hans. På 1700-tallet hadde foreldre og barn et annet forhold enn de har i dag. Folk tenkte annerledes om hvordan barn skulle oppdras. Men det var likevel ikke så vanskelig å skrive om en far og datter på 1700-tallet, sier Heivoll.

– Jeg tror de hadde et annet forhold til at barn kan dø. Men mye var nok også likt. Folk var nok like glade i barna sine. Og det var trolig like ille for dem å se at et barn hadde det vondt, uten å kunne gjøre noe, sier forfatteren.